NY BLOGG!

Jada, det har skjedd før, men jeg var dum nok til å lage hundens navn i den forrige også. Den fella gikk jeg ikke i denne gangen, og den nye bloggen heter nå hundelykke.blogg.no. Den skal jeg ha livet ut. Sånn ca. 

Designet kommer seg etterhvert regner jeg med... men som midlertidig og oppstart funker det fett.

Håper dere vil fortsette å følge meg der! Legg meg gjerne til som venn!

Tilbakeblikk på året som gikk

Vi ønsker dere alle et godt nyttår, og takker for det gamle!

Hvert år pleier jeg å lage et innlegg med tilbakeblikk på året som gikk, og i år er intet unntak. 2012 var en herlig år, og jeg har lært og opplevd utrolig mye bra. Det jeg ser på som høydepunktene i året som gikk er valpetiden med Mali, da vi fikk oss hybel og flyttet i Kristiansand, jeg tok hundetrenerutdannelse og fikk kursbevis, og da jeg overtok omplasseringshunden Oliver. 

JANUAR:





FEBRUAR:




MARS:



APRIL:




MAI:





JUNI:




 JULI: 


AUGUST:





SEPTEMBER:

OKTOBER:




NOVEMBER:



DESEMBER: 





Håper dere også har hatt et fantastisk år!

Om Olivers bakgrunn og mange problemer

Oliver er en omplasseringshund som dessverre har fått en utrolig dårlig start på livet, noe jeg kommer til å merke og måtte ta hensyn til i flere år fremover. I dette innlegget tenkte jeg å prøve å lage en oversikt over problemene hans og litt om bakgrunnen hans. 

Først litt om Oliver
Helt siden jeg hentet Oliver har jeg hatt det inntrykket av han er en godgutt tvers gjennom. Første gang jeg møtte han var han sykt glad, interessert i å hilse på oss (Elise og meg) og slikka oss i hele ansiktet ved hver eneste anledning. Det inntrykket har jeg fremdeles, han ER en godgutt og ikke minst en kosegutt. Oliver vil aller helst ligge på fanget når vi koser, han prøver uskyldig å smyge seg opp i senga mens han skakker sjarmerende på hodet og gir meg det uskyldigste blikket du kan tenke deg, og han er bare snill og god ellers hjemme. Men han talker ikke verden.



Fire hjem på sitt første leveår - Tiden hos oppdretter
Hvordan han hadde det hos oppdretter er noe uvisst da jeg har fått høre to litt forskjellige versjoner av det (går ikke inn på de, er ikke så ulike), men han har i alle fall vokst opp ute i hundegård og ble overtatt av første eier ved 10 uker. Både moren og faren til Oliver er i følge oppdretter rolige, snille og behagelige hunder, som brukes til hundekjøring og som turkamerater. Kullet til Oliver bestod av fem valper; tre hanner og to tisper, og oppdretter har fått tilbakemeldinger på valpene at de er rolige, fine hunder.

Fire hjem på sitt første leveår - Olivers første eier
Da Oliver var 10 uker gammel flyttet han til sin nye eier. Her ble han værende til han var ca 10 mnd. Eier forteller at han var stresset, hadde store problemer med å roe seg og klarte kun å slappe av om han lå alene på altanen eller på vaskerommet. Videre har han fått mye aktivitet, aldri klart å roe seg ute på tur ved småpauser eller korte stopp, overivrig i møte med andre på tur, bjeffa ekstremt mye i ulike situasjoner og diverse annet. Siden han aldri fant roen hos eier, valgte de å omplassere han fordi de følte de ikke fikk han til pga stresset hans. 

Fire hjem på sitt første leveår - Olivers andre eier
Olivers andre eier hadde han deretter i ca to måneder. De hadde også en annen samojedhann på omtrent samme alder som Oliver, og de to unghundene gikk ikke så bra overens som eier hadde håpet (mye herjing, stressing, sterkt ressursforsvar, klarer ikke slappe av osv). Eier bestemte seg derfor for å legge han ut på finn.no og finne en ny eier. Eier var utrolig flink og seriøs i omplasseringen, tydelig opptatt av at Oliver kom til noen som aldri ville gi han opp. Vi maila minst 11 A4-sider før jeg dro for å møte han, og har fremdeles god kontakt. 

Fire hjem på sitt første leveår - Den fjerde eieren
Og så kom jeg da, og her hos meg skal han bli livet ut. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen; det er jammen meg på tide at han får et godt, trygt og stabilt hjem nå. Han fortjener noen som ikke gir han opp, noen som respekterer han, gir han trygghet og bygger han opp igjen. Den personen vil og skal jeg være, uansett hvor utfordrende det kommer til å bli.



Hvordan han har var når jeg fikk han
Da jeg først fikk Oliver var han helt ekstrem. Han klarte ikke å roe seg innendørs i det hele tatt og bare jeg bevega armen min når jeg satt i sofaen, så spratt han opp. Han peip noe så sykt og intenst at jeg nesten burde gått med hørselvern. Ute var han enda verre, ekstremt stressa og bare vi stoppa for at Mali skulle tisse var det krise. Han susa rundt i full fart og tok seg aldri tid til å snuse eller stå stille. Ikke engang knallgode godbiter på bakken eller jeg kunne få kontakt med han. Han var altfor høyt oppe.

Ro var ikke er ord som fantes i hans "vokabular", og det har det tydeligvis aldri vært. Han har mye å lære, men vi er godt på riktig vei nå. Han piper og stresser veldig fortsatt, men i forgårs kunne jeg gå ut på kjøkkenet uten at han gadd å reise seg eller lette på hodet. I tillegg har det jo vært veldig stressende for han å få enda et nytt "hjem" nå siden vi er hjemme på juleferie. 



Hva Oliver kan
Når det gjelder kommandoer, så kan han "sitt", "takk/gi labb" og "dekk". Når jeg først fikk han reagerte han ikke på ord som bra og flink gutt i det hele tatt. Han har enkelt og greit lært svært lite i løpet av sitt første år, både når det gjelder ting folk har lært han og hans egen læringsutvikling. Innkalling har han heller aldri hørt om, noe som har resultert i at han har stukket av fire ganger.

Hovedproblemet hans er stress
Det er ikke tvil om at fire forskjellige hjem på ett år har gjort noe med Oliver. Jeg er overbevist om at han har hatt mangel på sosialisering og miljøtrening, og så klart også mangel på stabilitet og trygghet. Det er veldig mye som er årsaken til stresset hans, og jeg kommer ikke til å nevne alt her nå. Han har fått dårlige erfaringer og opplevelser fra hvert eneste hjem. Det har aldri vært noen som har tatt skikkelig tak i problemene hans. Bare gitt opp.

Han piper og bjeffer utrolig mye, takler ikke at noen går ut av rommet uten at han får være med og er på vakt ved hver minste bevegelse (bedre nå, men fremdeles langt fra bra nok). 


Problem med andre hunder og dyr
Oliver mobber. I tillegg oppfører han seg generelt veldig uhøflig, brutalt og frekt mot andre hunder. Jeg mistenker også at han er samkjønnaggressiv, altså aggressiv mot andre hannhunder, men det er så langt ikke observert godt nok til å kunne dra en konklusjon. 

Han har også fått sett katt og kanin her hjemme, noe som overhodet ikke har gått bra. Også her ligger noe av grunnen i bakgrunnen hans, og akkurat nå er vi nødt å legge ting opp til at han og kattene ikke er i samme rom/etasje samtidig. Etterhvert skal jeg jobbe med dette (fordi om sommeren er vi hovedsaklig hjemme, og i fremtiden kommer jeg også til å ha katt), men det er absolutt ikke førsteprioritert nå.

Andre problemer
Det aller meste har jo en sammenheng med stresset hans, men jeg kan jo også nevne at han et altfor sterkt ressursforsvar, sliter med bilkjøring, har muligens vært under- eller overstimulert før (venter på ny mail fra en eier), er altfor tynn og har hatt dårlig matlyst (bra nå, men går ikke opp i vekt), problem med å være alene, hopper opp både på folk og bord, generell masete oppførsel og eller en liten haug med andre småting. Sannsynligvis også seperasjonsangst.



Kort oppsummert
Oliver sliter med veldig mye, men når stressnivået kommer seg ned på et "normalt" nivå tror jeg mye er gjort. Veien dit er derimot lang å gå. Akkurat det får jeg heller ta senere, og det samme gjelder tiltak, treningsmåter, hva jeg har gjort så langt og fremtidsplaner. Nå trenger jeg å fokusere på noe annet. Noe gøyere og mer positivt. 

Har vi mye å jobbe med? Jepp! Angrer jeg? Nei!

Jeg sliter skikkelig med Oliver

Jeg sliter skikkelig med å få Oliver til å legge på seg. Får han IKKE opp i vekt, samme hva.

Han er SYKT tynn, og det er absolutt ingen overdrivelse å si at man kjenner hvert eneste bein stikke ut når man klapper han langs siden. Årsakene til at han er tynn er hovedsaklig pga stress, men det ligger også litt i rasen samt noen andre grunner. Det jeg er interessert i nå er tips til hvordan jeg kan få han til å legge på seg. Den tiden jeg har hatt han nå, har han ikke lagt på seg et eneste gram og dette må endres fort. 

Han spiser Vom & Hundemat, sammen med Pro Plan nå. Jeg har ikke mulighet til å råfore eller fore med V&H fulltid. Tidligere har jeg slitt litt med at han ikke vil spise opp all maten jeg gir han, men det er har vi ikke sett noe til di det siste. Av to måltid per dag spiser han nå opp alt uansett, slikker til og med skåla nesten ren.


Han er ALTFOR tynn, og om dere har noen tips så er jeg evig takknemlig!

6,5 km trekking på ski (film og bilder)

Olivers første trekktur på ski var absolutt en stor suksess - han var utrolig flink og jeg så fornøyd! Dette er absolutt noe av det gøyeste jeg har gjort på lenge - makan altså! Elsker det!

Jeg hadde i grunnen forventninger om masse knall og fall for meg, masse vimsing fra hans side, farlige situasjoner med ski og labber, og var innstilt på at det var bra nok hvis vi klarte den minste løypa (0,5 km). I stedet for sjokkerte han meg så til de grader, trakk som en helt og hørte på meg hele tida. Vi snørekjørte 6,5 km, og det er ikke tvil om at jeg har fått meg riktig rase. Jeg finner ikke noe ord som beskriver den følelsen jeg sitter inne med nå, men jeg er så glad, fornøyd, stolt og overraska over Oliver at halvparten hadde vært nok. Motivasjon har vi i alle fall ikke mangel på.

I forhold til det jeg vet om Oliver så har han ikke trent noe trekking før, og jeg er derfor mektig imponert over gutten. Etter jeg fikk han har vi vært på én joggetur hvor han trakk middels bra og så har vi bare gått vanlige turer. Han har i grunnen alltid trekt litt, men samtidig har han vimsa noe veldig, markert mye og brydd seg fint lite om ting som er passe interessante, f.eks. meg. Når han da i dag setter avgårde, trekker som en helt og hører på meg - fy flate! Og her vi gikk på ski i dag var det dessuten en god del andre folk og mye mer krevende omgivelser også (bare ved løypestart). Rart jeg er sjokka? 



Lillesøs fikk også bli trekt av Oliver

Mali derimot synes ikke så veldig mye om denne snørekjøringa vår enda. Hun er veldig redd skia våre (mest når vi skøyter) og holder seg på god avstand eller løper bak. I starten prøvde vi å la henne trekke lillesøs, men etter en stund bare slapp vi henne så hun fikk velge litt mer selv. Det viktigste er tross alt at hun har det bra og sitter igjen med en positiv opplevelse, så får eventuelle sure turfolk bare kjefte så mye de orker og se om jeg bryr meg. Mali løper jo ikke bort til de (for de har jo ski de også), og vi holder oss ikke der det er mest folk.



Ja, og så filma jeg litt da. Amatørfilming på sitt beste, konsentrert om å holde meg på beina, og ubevisst ekstremt mye rosing (sannsynligvis i en kombinasjon med en "æh, jeg snakker på film og må gjøre alt riktig"- forskrudd innstilling). Neste gang skal jeg oppføre meg som jeg ellers gjør. Lover.

Anbefaler å skru ned lyden litt på PC'n før dere trykker på play - det er mye skurring! På filmen har han allerede løpt 5 km, så er ikke helt på topp, men likvel bra. Litt slakt bånd bare.

Så jessda, det var dagen vår! Nå ligger både Oliver og Mali på rommet mitt og slapper av, mens jeg sitter i stua og drømmer om hundekjøring, trening og shopping. Sweet! Både Mali og Oliver er bra slitne nå, og hvilken innvirkning denne treningen hadde på Oliver vil nok vise seg i løpet av de neste dagene. Dette er uten tvil den tøffeste turen han har vært på, så det blir gøy å se etterreaksjonene.

Senere i kveld skal de få masse kos og litt massasje også, for de dagene vi trener snørekjøring skal være bedre enn "helt ok". De skal være fantastiske!

Har dere prøvd hundekjøring?
Noen som har noen gode linker hvor jeg kan lese om hundekjøring forresten?? 

Det er lov å drømme... og shoppe!

Rundering og hundekjøring er det jeg hovedsaklig vil satse på med hundene mine. Det kommer forhåpentligvis ikke som noe sjokk?

Med eller uten hundeklubb på sørlandet, Mali og jeg skal trene rundering uansett. De to smakebitene jeg fikk i sommer da jeg var figurant og da vi prøvde selve i høst, ga virkelig mersmak og jeg gleder meg sånn til hun skal menge seg med alle border colliene og schaferene i skogen. Det blir ufattelig gøy å starte å trene, både på egenhånd og sammen med andre.


Boka har jeg sykt lyst på nå! Jeg trenger å lære mer om hvordan rundering generelt fungerer, hvordan det er i konkurranser, og hvordan man kan lære inn selve runderinga. Også trenger jo Mali såklart tjenestetegn og bringkobbel. Egentlig så aner jeg ikke om det finnes slike bringkobbel som passer henne, men satser på at det går greit med S (beregnet på Kelpie og små BC'er). Tjenestetegnet vil vi også ha litt mer fancy enn den som er avbildet her, med navn og en knæsj farge. Muligens fra Kifani. 

Tilslutt vil jeg ha en draleke som jeg kan belønne med. Mali har en kamprotte nå som ligner litt på draleka over, som hun virkelig elsker. Det skal jeg absolutt utnytte. Med rundering følger jo også en lydighetsdel, så det er også ting der jeg trenger. Problemet er jo at jeg ikke vet enda hvilke øvelser som er med... Noen som vet kanskje? 
Når det gjelder Oliver og hundekjøringa så har vi allerede Nonstop-selen, en ruffwear kjørestrikk og et middels bra trekkbelte. Absolutt en god start, men vi trenger også potesokker, et ordentlig belte som fungerer som det skal og en kjørestrikk til. Til jul fikk jo jeg Swix langrennsjakke og bukse, så nå har vi snart topp utstyr begge to. Da var det bare formen som gjenstår... så i morgen skal jeg forhåpentligvis prøve Oliver på ski for første gang, det blir gøy det!

Er det noen av dere som trener rundering eller hundekjøring? 
Eller noe annet?  

Mini-photoshoot av hundene og meg

Lillesøs stilte opp som fotograf og fikk knipset et par bilder av Mali, Oliver og meg når vi gikk tur i går. Resultatet tørr jeg påstå ble veldig bra, bare se her:



Min favoritt 



Jeg driver å jobber med det etterlengta "Olivers mange issues"-innlegget, så det kommer forhåpentligvis i løpet av de neste dagene. Akkurat nå skal i alle fall gutten og jeg på skogstur for det blir helt mørkt ute. Frem til nå har dagen vært ganske lat og chill, og sånn ser jeg for meg at det fortsetter. Muligens med en hundebok og film.

Hva har dere gjort i dag? 

Luksus - to turer på en dag

Nå som det er så mye besøk hele tiden og julekos innedørs, må vi også passe på å få nok doser av frihet og frisk luft, så første juledag var dogsa mine så heldige å få hele to turer. Da var de fornøyde da!

Turselskapet på den første turen bestod av lillesøs, tre hunder og meg, og befant seg i skogen her vi bor. Kamera hang lett tilgjengelig rundt halsen min og snøen lå så fint på trærne. Idyll. Natasha og Mali sprang løse, mens Oliver hang godt fast i trekkbeltet mitt. Å ha hendene fri og slippe den ekstreme trekkingen i armene må jeg si er ganske herlig. Er også ganske beroligende å vite at man har forsikring på speilrefleksen når man blir dratt overende og ofrer alt for at ikke kamera faller i snøen. Heldigvis har jeg lykkes så langt i reddinga mi, så da blir det bilder gitt. 



Det finnes ingen vakrere! 



Tja, hva skal man si? Bildet lyver, enkelt og greit. Mali har virkelig ikke så mye fin pels... dessverre.




Forsøk på fellesbilde da... overhodet ingen enkel sak, dette var det beste vi fikk til.

Når vi hadde middagsselskap var hundene mine på rommet mitt, men når gjestene var dratt hjem igjen (og Oliver hadde vært sånn passe flink å være rolig), tok jeg med Mali, Oliver og lillesøs på aketur. Det har nemlig snødd masse i går også, og med tanke på værmeldingen fremover må vi utnytte snøen til det fulle før den blir slaps eller noe annet møkk... Oliver trakk en kjelke og et akebrett oppover - utrolig flink - og da vi aka ned igjen satt Mali på fanget mens Oliver trakk kjelken min (akeføret var ikke på topp for å si det sånn). Siste biten var han sykt flink å trekke, med finfin kurs og flott driv. Absolutt potensiale til å bli noe veldig bra.




Flere som liker å ta avbrekk fra julekaos med turer og hundene?

Hundepasser for en kveld

Like før jul var jeg hundepasser for en kveld, til en herlig jaktgolden på 5 mnd som heter Violeta og som eies av søskenbarnet mitt. Absolutt bare kos. 

Violeta er jo så grei å ha med å gjøre og er en skikkelig god kosejente. Hun skal aller helst ligge oppå fanget hele tiden, så bortsett fra tisseturer,spising og leking var det stort sett kun det hun gjorde. Hun hadde heller ingen store innvendinger angående speilrefleksen min, så det ble ett par bilder fra kvelden. 




Jeg var innom til henne to ganger i løpet av kvelden, tilsammen 1,5 time, så når jeg ikke var der lå hun i buret sitt, hvor hun forhåpentligvis slappa av og kanskje til og med sov. Oliver og Mali var ikke med ned til Violeta, men Mali fikk visst møte henne en dag jeg ikke var hjemme. De leka kjempefint sammen, så vi satser på flere møter i løpet av ferien. 

Vår julaften

Julekvelden ble veldig bra i år også gitt.

Julenissen stakk innom, det ble masse gaver til alle sammen, vi spiste nydelig mat, og ellers bare kosa vi oss. Jeg fikk kjempemye fint, blant annet en Swix langrennsjakke og Swix bukse. Nå skal gutten lære å trekke skal dere se, nå som muttern har fått ordentlig utstyr hun også. 

Oliver var ekstremt interessert i å hjelpe meg å åpne pakker, Mali benyttet seg av enhver invitasjon til kos og avslapping på fanget, og Natasha lå for det meste rolig på gulvet. Hun er så sykt behagelig å være sammen med. Er noe helt annet enn mine to Duracellkaniner.

Hundene fikk gaver de også, men kun tyggebein da. Oliver har fått utstyr for flere tusen kroner tidligere i november / desember, men skal få en Kong (ligger i Kristiansand), og Mali skal etterhvert få medlemsskap i hundeklubb i Kristiansand og muligens få velge seg en gave selv på dyrebutikken. Vi får se hva lommaboka går med på, eller hva jeg finner ut at vi virkelig MÅ ha.







Hvordan var deres julaften? 
Fikk hundene julegaver de også? 

Les mer i arkivet » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012
hits